Raset i Levanger viser hvor sårbare vi er når jernbanen stopper. Samtidig åpner det for å tenke nytt: Norge har en sjøvei som allerede ligger klar – en mulighet til å styrke et allerede robust, effektivt og fremtidsrettet transportsystem, upåvirket av isolerte geografiske utfordringer.
Nordlandsbanen er stengt som en følge av jordskredet i Levanger, og debatten dreier seg raskt om lastebilen som svar på hvordan vi sikrer godstransporten. Et svar som vil skape køer og økt belastning på et allerede hardt presset veinett.
Men hvorfor hopper vi alltid først til veien som løsning? Vi har allerede en løsning – sjøveien – en vei som sikrer Norge robuste, effektive og fremtidsrettede logistikkløsninger.
Sjøveien er allerede Norges viktigste transportåre. Nesten all import og eksport går på kjøl. Likevel har vi et uutnyttet potensial for å frakte mer gods sjøveien. Når jernbanen stenger, bør ikke svaret være flere trailere på veiene. Svaret bør være å utnytte kysten vår bedre.
Hva sier rederiene?
For å belyse situasjonen spurte vi tre sentrale aktører knyttet til deres syn på hvordan sjøveien kan spille en rolle når veinettet eller jernbanen svikter – og godset skal frem.
– Vi tilbyr daglige avganger mellom 34 havner fra Bergen til Kirkenes, og ukentlige seilinger nord–sør med ro/ro, container, tungløft og pallelast. Kapasitet finnes på de fleste ruter, og med god planlegging og forutsigbarhet sikrer vi både plass og effektive løsninger. Resultatet er lavere utslipp, konkurransedyktige kostnader og en verdikjede som møter kravene til fremtidens logistikkløsninger, sier Are Gråthen, Managing Director Norge og Sverige i Samskip.
-Nordsjøen er alltid åpen. Når vi frakter varer direkte fra Europa til Norge, eliminerer vi risikoen for isolerte geografiske utfordringer. Med ukentlige seilinger fra kontinentet til norskekysten kan vi ta opptil 400 vogntog per seiling. Skal vi lykkes, må varer gå direkte til kjøper, ikke via mellomlagre på Østlandet. Da sparer næringslivet både penger og miljø, sier Martin Torkelsen, Kommersiell direktør i North Sea Container Line.
-Sjøtransport står alltid klar til å ta deler av godset når veinettet svikter. Vi har ukentlige ruter fra Sandnes til Tromsø og Alta via Trondheim, og potensielt kan vi bidra med opptil 1000 paller per uke – tilsvarende rundt 35 vogntog. Tar man samlet kapasitet langs kysten, er det snakk om mange tusen paller ukentlig, sier Snorre Eidshaug, Daglig leder i Eidshaug Rederi
Handlekraft og samarbeid i praksis
Situasjonen etter leirraset har vist hvor raskt bransjen kan samle seg når krisen rammer. Trondheim Havn tok umiddelbart initiativ til å vurdere et nytt sjøtransporttilbud mellom Trondheim og Bodø.
–Vi har etablert dialog med Bodø Havn, CargoNet og flere aktuelle rederier. Både ledig kapasitet på eksisterende ruter og muligheten for å sette inn ekstra tonnasje vurderes. Dialogen er svært positiv, og vi har tro på at løsninger kan realiseres raskt for å avlaste situasjonen,» sier Knut Thomas, havnedirektør i Trondheim Havn.
-Havnene i både Trondheim og Bodø er klare til å tilrettelegge umiddelbart uten behov for større tiltak. Dersom det blir nødvendig, vil de også ta opp behovet for risikoavlastende støtte med Kystverket og relevante departementer, avslutter Knut Thomas.
Fra beredskap til politikk
Situasjonen etter raset i Levanger viser at vi ikke kan lene oss på vei og bane alene. Skal sjøveien være et reelt alternativ, må det politiske rammeverket og logistikknæringen i fellesskap bygge kapasitet, forutsigbarhet og konkurransekraft.
Sjøveien er ikke bare et alternativ når andre løsninger svikter, men en mulighet til å bygge et robust, effektivt og fremtidsrettet transportsystem for norsk næringsliv