/Hvordan dekke kommunikasjonsgapet i sjøfarten?

Hvordan dekke kommunikasjonsgapet i sjøfarten?

Vareeiere har for lite kunnskap om sjø som transportform. Derfor velger de mer kjente løsninger på vei. Sjøtransportørene må bli langt bedre på kommunikasjon som besvarer kundens reelle informasjonsbehov.  Det er en av konklusjonene i en fersk undersøkelse.

Shortsea Promotion Centre og Maritim Forum har denne høsten gjennomført en nasjonal vareeier undersøkelse, med bakgrunn i regjeringens mål om godsoverføring fra vei til sjø og bane. I Nasjonal Transportplan sine godsvolumsprognoser frem mot 2050 forventes det at 80% veksten vil skje på vei. Denne økningen tilsvarer en 100 mil lang kø med lastebiler hver dag, og er en kraftig påminnelse om viktigheten av arbeidet for å flytte gods fra vei til sjø.

Undersøkelsen har kartlagt hvor vareeierne søker etter informasjon, og hva som ble vektlagt før og ved valg av transportleverandør. Denne innsikten danner grunnlag for bedre å forståelse av kvalitetskravene sjø-transporten som tilbyder må tilfredsstille, og hvordan næringen må jobbe med kommunikasjon som besvarer vareeiers behov.

Read the article in English

Vi mener nøkkelen til å lykkes med godsoverføring er å etablere en bedre forståelse av oppfatninger og beslutningsprosessen til de som bruker og bestiller transport, nemlig vareeiere.
Vivian Jonsson, Rådgiver Maritimt forum

Svarene kommer fra 76 vareeiere fordelt over hele landet innenfor 8 ulike industrier. Respondentene er segmentert etter hvilken transportform de benytter på majoriteten av godset. Hele 74% av respondentene defineres som vei-kunder, med majoriteten av sitt gods som fraktes med denne transportformen.  

Kunnskap og informasjon

Flertallet av respondentene indikerer at beslutninger baseres i stor grad på kjente informasjonskilder og tilgjengelighet på relevant informasjon.  Hele 66% av vareeierne innhenter informasjon fra eksisterende og store kjente leverandører. Informasjonskilder, som ikke i like stor grad promoterer sjøfarten. Hele 36% av vareeierne har opplevd å ikke finne relevant informasjon om sitt transportbehov. Dette informasjonsgapet gjelder i all hovedsak transportmodusene sjø- og bane. Vi i den maritimebransjen har en jobb å gjøre med å tilrettelegge informasjon som svarer ut vareeiers behov.

Barrierer for å skifte transportform fra vei til sjø

Undersøkelsen identifiserer ledetid, frekvens, fleksibilitet og punktlighet som de største barrierene for å skifte transportform fra vei til sjø. Undersøkelsen viser samtidig at flertallet av kundene som benytter sjø-produktet er godt fornøyd med akkurat ledetid, fleksibilitet og punktlighet.

Vareeiers oppfatninger
Kilde: Nasjonal vareeier undersøkelse

Vi ba vareeierene om å rangere vei, sjø og bane i.h.t. 4 hovedkategorier; Omdømme, miljø, konkurransedyktighet og informasjon. Her oppfattes veitransport høyt på generelt omdømme og informasjonstilgjengelighet. Jernbane tar overraskende tronen som den mest miljøvennlige transportformen blant respondentene. Dette tiltross for at miljøanalyser viser en besparelse på CO2-ekvivalenter på mer enn 60% ved å flytte gods fra vei til en intermodal kjede basert på sjø.

Med bakgrunn av funn fra denne undersøkelsen bør det kikkes nærmere på incentivordningene knyttet til godsoverføring, nærmere bestemt hvilke virkemidler som best stimulerer tilfang av konsepter som adresserer ledetid og frekvens. I tillegg har vi i den maritime bransje en jobb å gjøre med å bevisstgjøre kunden om hvilke kvaliteter de bringer til torgs.
Jørn Askvik, Daglig leder Shortsea Promotion Centre

Hvilken informasjon trenger min kunde svar på?

-Konklusjonen er at vi ser tendenser på at kommunikasjon og beslutning ikke er tilpasset mottager. Her bekrefter undersøkelsen at maritim bransje har forbedringspotensialet vis a vis vei.  Det produseres mye informasjon til egen menighet. Vi må stille oss selv spørsmålet; hvilken informasjon trenger mine kunder svar på for å kunne ta en beslutning? Vi vet allerede mye om markedspotensialet, med denne undersøkelsen vet vi mer om hvilken produktkvalitet vi må levere for å kapre dette potensialet, avslutter Askvik.  

Fullstendig rapport for undersøkelsen vil være tilgjengelig i siste halvdel av november.