Et nytt banebrytende prosjekt vil forvandle Glomma til en miljøvennlig og bærekraftig transportåre ved hjelp av autonome, elektriske fartøy. Målet er å redusere trafikken på R22 med 10 000 kjøretøy årlig og kutte 150 tonn CO2-utslipp. Prosjektet kan bli en modell for fremtidens grønne logistikk, både i Norge og Europa.
Prosjektet fokuserer på å gjøre Glomma til en grønn transportåre mellom Sarpsborg og Fredrikstad. Det tar utgangspunkt i den økende trafikken på R22, der strekningen mellom E6 og havneterminalen på Øra er preget av tung trafikk. Gjennomsnittshastigheten gjennom Torp og Sellebakk er bare 30 km/t, noe som fører til forsinkelser, økte kostnader og betydelig miljøbelastning.
Ved å bruke autonome, elektriske godsdronefartøy planlegger prosjektet å flytte gods fra vei til vann. Dette skal resultere i en årlig reduksjon av 10 000 kjøretøy og 150 tonn CO2-utslipp. Prosjektet gir store miljøfordeler og kan være en modell for fremtidens grønne logistikk.
Fremtidens Logistikkmodell
En forprosjektgruppe bestående av Borg Havn, Kongsberg, Naval Dynamics, Massterly, Kystverket og Enova er etablert for å realisere visjonen om å redusere trafikkbelastningen på R22. Prosjektgruppen har undersøkt muligheten for å seile autonomt i Norges lengste elv, Glomma, med dens store vannføring og strenge seilingskrav. Løsningen innebærer å flytte gods fra vei til autonom, elektrisk vannbåren transport, som effektivt frakter varer langs Glomma. For eksempel kan en godsdroneløsning transportere last fra Borregaard direkte mellom havneterminalene uten behov for bemanning.
Sammen skaper vi et bærekraftig transportsystem som både gagner miljøet, og øker effektiviteten i hele verdikjeden.
Kenneth Mathisen, Direktør Marked og Terminallogistikk i Borg havn
Ved å benytte eksisterende fartøysmodeller, som de Asko bruker mellom Moss og Horten, kan både utviklingskostnader og implementeringstid reduseres. Prosjektet er spesielt relevant for større industriaktører som Borregaard og Nordic Paper, samt flere mindre bedrifter i området. Et tett samarbeid med disse aktørene vil være avgjørende for å sikre nok godsvolum og prosjektets suksess.
I tillegg til de miljømessige fordelene, kan prosjektet bidra til å forlenge levetiden på både kommunale og rikssveier ved å redusere behovet for oppgraderinger. Ved å flytte gods fra vei til vann, kan vi redusere slitasjen på veiene og dermed skyve nødvendige investeringer i oppgradering ut i tid. Dette vil unngå store investeringsbehov på mange veistrekninger samtidig, noe som gir økonomiske fordeler for både stat, fylke og kommuner. Prosjektet kan dermed kvalifisere til belønningsmidler fra disse instansene.
Foto: Borg Havn
Lykkes prosjektet, kan det bli en referansemodell for tilsvarende initiativer i Norge og Europa. Glomma som grønn logistikkorridor kan avlaste tungt trafikkerte veier og fremme miljøvennlige logistikkløsninger. På sikt er målet å etablere et autonomt logistikknettverk som knytter havnene i Oslofjorden sammen via sjøveien, og dermed styrke sjøtransportens rolle i den intermodale verdikjeden.
Innovasjon og Bærekraft i Glomma som Grønn Logistikkorridor
I de kommende årene håper prosjektgruppen å etablere Glomma som en grønn og effektiv logistikkorridor. Aktører i transportindustrien oppfordres til å bidra ved å utforske og investere i innovative transportløsninger. –Sammen skaper vi et bærekraftig transportsystem som både gagner miljøet, og øker effektiviteten i hele verdikjeden sier Kenneth Mathisen, Direktør Marked og Terminallogistikk i Borg havn.