/En smart havn er en digital havn
Trondheim Havn, Nyhavna

En smart havn er en digital havn

Tilskuddsordning for effektive og miljøvennlige havner, ordningen gir mulighet for finansiering av tiltak for smarte havner, og mer tradisjonelle tiltak som kaianlegg og mudring. Det er stor konkurranse om midlene. Elisabeth Voldsund i Bauta deler sine råd om søknadsprosessen

Ifølge Nasjonal transportplan skal tilskuddsordning for effektive og miljøvennlige havner styrkes.  Tilskuddet gir muligheter for finansiering av tiltak for smarte havner, men også mer tradisjonelle tiltak som kaianlegg og mudring. Mange har søkt tilskudd de siste årene, og det er stor konkurranse om tildelingen.

Denne kronikken er skrevet av Elisabeth Voldsund i BAUTA Advokatfirma. Kronikken gir uttrykk for skribentens meninger.

Behovet for ny teknologi for økt effektivisering og miljøgevinst var blant annet tema på konferansen «Havnerollen i endring» arrangert av SPC-N og Norske Havner, som gikk av stabelen i Kristiansand i forbindelse med Havnekonferansen. Smarte havner er også et tema under konferansen «The North West» i Ålesund nå i september.

En smart havn er en digital havn

En smart havn er en digital havn. Konseptet kjennetegnes av intelligent infrastruktur og automasjon, kunnskapsutvikling og deling, optimaliserte operasjoner, sikkerhet og bærekraftig utvikling. Sentrale elementer vil blant annet være «Artificial Intelligence» (AI), Big data og «Internet of things» ( IoT).

Et virkemiddel for smarte havner er tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner. Private og offentlige havner kan søke om støtte til sine prosjekter. Det er allerede gitt støtte til en rekke spennende tiltak som bl.a. «Smart Gate» og digitale verktøy for bruk av havnedata.

Bidra til økt effektivitet

Tilskuddet er hjemlet i EØS-avtalens alminnelige gruppeunntak for offentlig støtte (GEBER). Støtte til havner ble tatt inn som et tillegg i 2017. EU har klare prioriteringer for utviklingen av nærskipsfarten; administrativ forenkling, få på plass ny teknologi for å møte miljøkrav, og full integrasjon av nærskipsfarten i logistikkjeden.

Sjursøya containerterminal, Foto: Yilport

Samferdselsdepartementet har utarbeidet retningslinjer for tildeling av støtten. Norge har valgt å gjøre noen endringer, og har lagt til noen krav i tillegg til det som følger av GEBER. Likevel må ordningen forvaltes slik at man holder seg innenfor de de generelle reglene, samt de som spesielt gjelder havnetilskuddet i GEBER art 56 b.

Ordningen skal bidra til å øke effektiviteten i logistikkjeden gjennom investeringer i havneinfrastruktur, tilgangsinfrastruktur og mudring. Formålet er at disse investeringene skal bidra til reduserte kostnader, godsoverføring fra vei til sjø, bedre samspill i logistikkjeden, og positive effekter for klima- og miljø.

Samferdselsdepartementet har eksplisitt unntatt blant annet infrastruktur til alternativ drivstoff og tilgangsinfrastruktur til jernbane.  Likevel vil tiltakene som støttes ha effekt på utslipp og støy grunnet blant annet mindre ventetid i havn.

Årets tildeling av tilskudd til effektive og miljøvennlige havner

Kystverket har nå gjennomført årets tildeling av tilskudd til effektive og miljøvennlige havner. Seks prosjekter har fått tilsagn om støtte.

Les mer om tilskuddsordningen her

Følgende prosjekter fikk tilsagn om tilskudd:

  • Oslo havn, i samarbeid med åtte andre havner – 18 millioner kroner.
  • Ålesundregionens havnevesen – 4,5 millioner kroner.
  • Fjord Base i Florø – 12,5 millioner kroner.
  • ASCO Sandnessjøen – 17,5 millioner kroner.
  • Kristiansund Base – 3,1 millioner kroner.
  • Seafront Logistics – 3,7 millioner kroner.

Prosjektene omhandler i stor grad ulike former for digitalisering og installasjon av smart gates.

5 ting å huske på

Ett av vilkårene for å kunne få støtte er at tilskuddsmottaker er eier eller operatør av private eller offentlig havner og havneanlegg som er allment tilgjengelig. Det er anledning til å samarbeide med andre, men tilskuddet må gå til førstnevnte. Likevel slik at konsesjonskontrakter eller andre oppdrag skal tildeles tredjepart på et konkurransemessig, transparent, ikke-diskriminerende grunnlag uten andre forbehold.

Det er også viktig at infrastrukturen det gis tilskudd til skal gjøres tilgjengelig for interesserte brukere på like og ikke-diskriminerende markedsvilkår.

Egentlig er det nok bare snakk om å vinkle det riktig – men min erfaring er at mange sliter med å skjønne ordningen.
Elisabeth Voldsund, Advokat i BAUTA

Av generelle vilkår følger det blant annet at prosjektet ikke må ha startet opp før søknaden sendes inn.

Søknader som oppfyller vilkårene for tildeling rangeres ut fra en vurdering av effektiviseringsgevinst for logistikkjeden, klima- og miljøgevinst og godsoverføring fra vei til sjø opp mot støttebeløpet.

Tidligere ble ordningen praktisert slik at man i realiteten måtte kunne vise til redusert ventetid for eksisterende trafikk for å få tilskudd, noe som var utfordrende der søker ønsket å utvide tilbudet og tiltrekke seg økt trafikk. Etter revideringen av ordningen vil dette nå slå inn ved rangering opp mot andre søknader. Søker må gjøre en beregning av tidskostnader for skip og lastebiler for å kvantifisere potensielle besparelser som følge av tiltaket som er omsøkt.

Det er altså fortsatt svært viktig å kunne vise til redusert tidsbruk for eksisterende trafikk for å nå høyt nok opp på prioriteringslisten. Videre er det viktig å ta i betraktning at forventet levetid for investeringen er minst 1O år.

Får du avslag på tilskudd av Kystverket, er det klagerett på vedtaket som skal behandles av Samferdselsdepartementet. Vær ute i god tid med planleggingen, og ha fokus på redusert ventetid for eksisterende trafikk.

Elisabeth Voldsund har bakgrunn som jurist i Kystverket på tilskuddsordningen som Kystverket forvalter.

De fleste avslagene som er gitt, og som er gitt i denne runden, er som følge av at de ikke presenterer gode nok tall på eksisterende trafikk. De ønsker å investere for å tiltrekke seg ny trafikk – og faller da ut av vurderingen.