ShortseaShipping
Siste: 
AdBanner

Fisken skal tilbake til sjøen

Et pågående pilotprosjekt viser at superkjølt fisk, som skipes ut fra Midt-Norge til Nord-Europa og UK, kan være lønnsomt både for vareeiere og rederier.

Oppdrettsnæringen trenger et bærekraftig alternativ til lastebiltransport som reduserer belastningen på veinettet og reduserer miljø- og sikkerhetsproblemet. Et pilotprosjekt som er i sluttfasen, ser på mulighetene.

Pilotprosjektet er kalt «Fisk fra vei til sjø» og har pågått i om lag ett år. Shortsea Promotion har tatt en prat med Eivind Dale, Senior Principal Consultant hos DNV GL. Han forteller at pilotprosjektets målsetting på kort sikt - det vil si to-tre år – er å etablere et sjøbasert transportsystem for fersk fisk fra Mildt-Norge til Europa. På lengre sikt er målsetningen å sikre at mye av veksten i transportbehov for oppdrettsnæringen, absorberes av sjøbasert transport.

Denne høsten har pilotprosjektets deltakere arbeidet med å utvikle konseptet, og neste år er planen å teste konseptet med eksisterende tonnasje. Deretter skal løsningen skaleres opp med nye miljøvennlige skip.

Pilotprosjektet inngår i Grønt Kystfartsprogram som er et samarbied mellom det private og det offentlige, Link til siden.​

Prosjektdeltakerne

Prosjekteieren er organisasjonen Kystrederiene. Partnerne er de to rederiene Eimskip og Egil Ulvan Rederi, ABB er med som leverandør, og Sjøfartsdirektoratet er også med. Menon Economics står for de samfunnsøkonomiske analysene. DNV GL står for logistikk-, skipstekniske- og miljøanalysene og er prosjektkoordinator. Lasteierne Marine Harvest og Salmar har bidratt med informasjon og krav til løsningen, mens Kristiansund og Nordmøre Havn er med som avsenderhavn for fisken på Hitra.

Markedsbehovet

I 2015 ble det eksportert litt over 1 million tonn laks ifølge Statistisk Sentralbyrå, SSB. Totalverdien på dette volumet, var 47,6 milliarder kroner.

77 prosent av dette volumet gikk til Europa, i hovedsak med bil. Dette utgjorde totalt cirka 40.000 biltransporter. Næringen er ventet å vokse kraftig i kommende år.

I følge Norsk Sjømatråd er de ti største markedene for norsk, hel laks Polen (5,36 mrd.kr.), Frankrike (4,12 mrd. kr.), Storbritannia (3,11 mrd.kr.), Danmark (3,05 mrd. kr), Spania 2,66 mrd. kr.), Nederland (2,23 mrd. kr.), Italia (1,87 mrd. kr.), Tyskland (1,68 mrd. kr.), Litauen (1,53 mrd. kr.) og Finland (1,18 mrd. kr.). Alle tall fra 2015.

For laksefiléter er de ti største markedene Frankrike (1,34 mrd.kr.), USA, Japan, Sverige, Polen, Storbritannia, Belgia, Sør-Korea, Danmark og Tyskland. Det sier seg selv at flere av disse stedene må nås med fly, om fisken ikke skal fryses.

Nøye gransket

Prosjektet «Fisk fra vei til sjø» har sett på ulike deler av logistikken som hele dør-til-dør-løsningen, skipsruter og lastebærere. Skipskonsepter som er vurdert er kombinert palle-/containerskip med sideport og containerskip á la GodsFergen. De ulike mulighetene er gransket med også med energieffektivitet og miljøprofil for øyet.

Logistikkløsningen må være konkurransedyktig dør-til-dør både på tid og pris – og dét betyr direkteskipning fra slakteriene. Pilotprosjektet har sett på ruter som går fra Hitra/Frøya til henholdsvis UK og Nord-Europa. Totalt produksjonsvolum i Norge er pr. dags dato omkring én million tonn. Men hva om ti år? Vil det være doblet? Det er et viktig moment at denne bransjen også opplever store volumvariasjoner, både fra sesong til sesong og fra uke til uke.

Basert på innspill fra oppdrettsnæringen er vurdert at det er nødvendig med en frekvens på minimum fra to-tre avganger pr. uke, og ønskelig med opp til fem avganger pr. uke. I prosjektet har man derfor valgt å se på løsninger med 2 og 3 avganger pr. uke.

Superkjøl gir ekstra holdbarhet

Tidligere har kravet til hurtig fremføring av laksen til markedet vært vanskelig å oppfylle for sjøtransportløsninger. Superkjøling er lagring ved temperatur like under frysepunktet. Dette forlenger tidsvinduet fra slakting til siste dag i kjøledisken i butikken, og bedrer kvaliteten i forhold til tradisjonell kjøling med is. Ved superkjøling blir laksen raskt kjølt ned til minus 1,5-2 grader uten at produktet fryser slik at cellene i fiskekjøttet ødelegges. 

Superkjøl, ifølge SINTEF Fiskeri og Havbruk, øker holdbarheten fra slakteri til siste salgsdag i butikk - som nå er på ti dager, med en uke for hel fisk og tre-fire dager om det dreier seg om filét.

Superkjølingen gjøres på slakteriet umiddelbart etter slakting. Grieg Seafood var første lakseslakteri i Norge til å investere i superkjølingsanlegg våren 2017. Superkjølt laks krever ikke noe ekstra i transportkjeden, og kan fraktes med standard kjøleløsninger på lastebilhengere eller i containere/paller på skip.

- Superkjøling er i bruk både fra Island, Færøyene og Chile, påpeker Eivind Dale. - For hel fisk betyr det 20 prosent volumreduksjon, når man ikke trenger is – og ingen is, ingen avrenning. Energiregnskapet frem til marked blir demed 20 prosent bedre.

Pilotprosjektet tar også for seg hvor konkurransedyktig fisketransport med skip er, basert på bruk av superkjøl i forhold til bil.

- Svært konkurransedyktig

- Dersom oppdrettsnæringens kunder anerkjenner at laks som er superkjølt, er av like god kvalitet som dagens laks, selv om den bruker noe lengre tid frem til kjøledisken i butikken eller til viderforedlingsfabrikken, mener vi at har vi en svært konkurransedyktig og bærekraftig dør-til-dørløsning. Løsningen vil være 10-20 prosent billigere enn lastebil. Utslippene av klimagasser vil være mer enn halvert. Veislitasjen fra lastebilene vil reduseres, og ulykkesstatistikken på vei forbedres. Pålitelighet og kvalitet vil være fullgod. Fordi løsningen samlaster med annen last, som allerede går på kysten, vil retningsbalansen være god, og det samme vil lønnsomheten for operatøren kunne være. Sjøtransportløsningen kan ikke ta all lasten, men må kombineres med lastebil, for å opprettholde nødvendig fleksibilitet i logistikkjeden til markedet. Vi tror dette vil være svært interessant å vurdere for lakseprodusentene, og vi er spente på reaksjonene, svarer Dale.

Mulig sand i maskineriet

Det er sett på hva som eventuelt kan hindre gjennomføring av pilotprosjektet. Retningsbalansen kan være en utfordring. Det kan eksempelvis være en viss markedsrisiko for lakseleverandører med stort samlet volum ved forsinkelser.

Fremføringstid er en utfordring som kan løses med superkjøl, men vil lakseprodusentene investere i dette? Og ikke minst - vil markedet akseptere superkjøl? 

Om veien videre

- Hva skjer videre med prosjektet nå? 

- Prosjektet, som er en konseptstudie, skal ferdigstilles før jul i år. Da leverer vi en beskrivelse av hele den intermodale logistikkløsningen fra slakteriet frem til markedene i Europa. I løsningen ligger også bruk av energieffektive og grønne skip med nyeste teknologi innen ladbare hybdride fremdriftssystem – LNG/batteri. Det er gjennomført lønnsomhetsanalyser, som viser at dette vil kunne være lønnsomt både for lakseprodusentene og rederiene. Det vil imidlertid være behov for risikoavlastning i form av incitamenter og støtteordninger i en oppbyggingsfase, inntil tilstrekkelige volumer er oppnådd. Miljøanalysene viser minst en halvering av klimautslippene og energiforbruket i forhold til dagens bilbaserte transport. De samfunnsøkonomiske analysene viser en betydelig samfunnsgevinst ved å flytte over laksen fra vei til sjø. Vi tror det er gode muligheter for at dette prosjektet skal vise vei, og gjøre at sjøtransportløsningene etableres og vi får en mer bærekraftig utvikling av laksetransporten, slår Eivind Dale fast. Han avslutter:

- Som sagt er målet å få testet konseptet med eksisterende tonnasje og linjer i 2018, og deretter bygge ny grønn tonnasje og skalere opp løsningen. Dette er bra for laksenæringen. Det er bra for miljøet. Det er bra for veisikkerheten. Det er bra for rederiene og norsk maritim industri – og det er bra for samfunnet!

AVBILDET: Eivind Dale, Senior Principal Consultant hos DNV GL​. 




  
Relaterte nyheter
  

Finn en rute for din last

Shortsea Promotion Centre Norway | shortsea@shortseashipping.no | Tel: +47 9056 2994 | © SPC Norway 2014 | Feedback
Publishing: ChainLab - Design: ChainLab